Korsvoll - Bislett 3-5 (1-3)

Korsvollbanen, 11.7.2015
Treningskamp
Dommer: Myndig fløyteblåser med pilotbriller fra Bislett.
Tilskuere: 1.

Mål:

        0-1: Bislett (10.)
        0-2: Bislett (20.)
        1-2: Dan Whymark (23.)
        1-3: Bislett (39.)
        2-3: Martin Lundemo Syvertsen (63.)
        2-4: Bislett (75.)
        3-4: Jonas Ingebretsen (81.) 
        3-5: Bislett (90.) 
        

Gule kort: Ingen.
Røde kort: Ingen.


Korsvoll (4-2-3-1):

Jonas Ingebretsen

Andreas Løf - Vegard Enggrav - Jon Stavnsborg - Adam Marshall

Håvard Sæle - Magnus Olsen

Marius Andersson - Fredrik Runar - Martin Lundemo Syvertsen

Dan Whymark

Innbyttere:
Kristen Lundemo Syvertsen, samt Tony McShane og Andres Viola som begge kom over fra Bislett ved pause.

 

 

 

 

I hundre: Magnus Olsen var selvsagt kaptein i sin 100. C-lagskamp, men heller ikke denne lørdagen ble det spillemål på lillehamringen, noe han ikke hadde problemer med å markere etter kampen.

  

 

  

Bislett vant sommeroppgjøret

Sommerkamp mot Bislett er blitt en tradisjon på Korsvollbanen. Denne gangen bød matchen på hele åtte mål, og like mange nye fjes i Korsvolldrakt, i tillegg til en 100-kampersjubilant.


Da trener Falch hadde innvilget seg selv noen velfortjente feriedager etter å spilt 184 C-lagskamper på rad, ble de rutinerte herrene Magnus Olsen og Marius Andersson kalt inn som spillende trenervikarer. Det ble tidlig klart at vikarduoen ønsket å sette sitt preg på laget, og de ble etter hvert enige om å forsøke en 4-2-3-1-formasjon. En lagoppstilling begge hadde gode erfaringer med fra FM. Det som så ut som en vinneroppskrift på papiret, ble imidlertid satt på alvorlige prøver i møte med virkeligheten.

Første realitetsorientering kom allerede etter ti minutter, da Bislett utnyttet at en doven Korsvollgjeng ikke maktet å hindre dem i å finne god plass i rommet mellom forsvar og midtbane, slik at de enkelt kombinerte seg gjennom til en 1-0-ledelse. Ved å kikke på papiret kan man forledes til å tro at en formasjon med to midtbaneankere innebærer at det ikke finnes noe enormt rom mellom forsvar og midtbane, men Bislett beviste at her er det manglende overensstemmelse mellom teori og praksis.

Trener Falch var åpenbart ikke den eneste med tilknytning til C-laget som hadde tatt ferie i sommervarmen, ettersom vi måtte ha hjelp av fire gjestespillere fra Holter for å kunne stille lag, og en av disse, Kristen Lundemo Syvertsen, ble for øvrig den 350. spilleren til å representere C-laget siden oppstarten i 2008 da han kom inn midtveis i første omgang. I tillegg lånte vi fire spillere fra Bislett i løpet av kampen. Dan Whymark og Adam Marshall ble de første engelskmennene og Andres Viola ble den første argentineren til å spille for C-laget, mens Tony McShane ble den første skotten siden Jonathan Baylis korte opphold senhøsten 2008.

Kampen bølget frem og tilbake, og bare unntaksvis fikk vi vartet opp med konstruktiv fotball. Bislett kom til de største mulighetene, men en opplagt Jonas Ingebretsen i buret nektet dem uttelling. Etter å ha hentet frem noen fabelaktige beinparader, måtte keeperåpenbaringen gi tapt da en Bislett-spiss kom alene gjennom forsvaret og tuppet ballen elegant ned i det lengste hjørnet. 0-2.

Det gikk ikke lang tid før vi slo tilbake. Gjestespiller Martin Lundemo Syvertsen hadde ved et par tidligere anledninger vist frem farten sin ved å fosse nedover venstrekanten med ballen i beina, og det var nettopp det han gjorde også denne gangen. Etter å lynkjapt ha forsert 3-4 hjelpeløse Bislettspillere var han plutselig løs inne i motstanderens sekstenmeter, før han uegoistisk la ballen halvannen meter til siden, hvor Dan Whymark fikk en enkel jobb med å ekspedere ballen i nettet fra fire meters hold, 1-2. Det var altså en innlånt Bislettspiller som fikk gleden av å redusere, og han så ikke ut til å ha noen kvaler med å score mot arbeidsgiveren. Whymark ga fullstedig blaffen i kutymen som sier at man ikke skal juble mot gamleklubben, og viste ekte scoringsglede.

Håpet var tent. Vi hevet oss noen hakk, og kom til stadig flere sjanser og nestensjanser, dog uten tellende resultat. Det var derfor bittert da Bisletts storvokste angrepsspiller fikk løpe inn 1-3. Helt på tampen av omgangen fikk samme spiller ballen på bakre stolpe etter en corner, og viste at den store kroppen også var akrobatisk da han forsøkte seg på et spektakulært brassespark. Heldigvis gikk ballen skyhøyt over mål, men det var tydelig at Bislett begynte å kose seg på Korsvollbanen.

 

 

 

 

Talentfulle: Holter leder an i opprykkskampen i 8. divisjon i nabokretsen vår, og de fire seiersvante leiesoldatene deppet ikke til tross for tap, de var bare glade for å få seg en god økt i sommervarmen. Fra venstre målscorer Martin Lundemo Syvertsen, Kristen Lundemo Syvertsen, Håvard Sæle og Andreas Løf.

 


Pausen ble benyttet til å legge om til en dypere 4-4-1-1-formasjon i et forsøk på å tette det store rommet som stadig åpnet seg mellom forsvaret og midtbanen. 100-kampersjubilanten Magnus Olsen øynet muligheten til å disponere laget slik at han kunne få sitt etterlengtede spillemål, og bestemte derfor at han selv skulle spille i den hengende spissrollen. Det var ikke langt fra å lykkes, for bare fem minutter ut i andre omgang havnet ballen i beina på en gunstig plassert Olsen, som fra like utenfor Bilsetts femmeter var uheldig med treffet og sendte skuddet til side for lengste stolpe.

Nå førte vi kampen, og dagens forsvarssjef, Jon Stavnsborg, forsikret gjentatte ganger at vi hadde fullstendig kontroll bakover. Det gikk allikevel en stund før vi greide å omsette defensiv trygghet til offensiv uttelling. Omgangen var omtrent 20 minutter gammel da Kristen Lundemo Syvertsen fant klubbkamerat og broder Martin med et lekkert gjennomspill som superspissen med 39 mål på 9 seriekamper for Holter inneværende sesong ekspederte kontant i nettet, 2-3. På dette tidspunktet virket de fleste Korsvollspillerne å være overbevist om at seieren var innen rekkevidde, og det ble tydelig at Bislett var både slitne og rystet.

Bislett forsøkte å holde ballen i laget, men vi greide stadig oftere å stjele den fra dem i gunstige situasjoner. Allikevel greide vi på uforklarlig vis å slippe inn et fjerde mål, 2-4.

Jubilanten Olsen hadde lovet å ta over keeperhanskene mot slutten av kampen slik at Jonas Ingebretsen fikk mulighet til å vise hva han kan ute på banen også. Det var nok lurt, for han trengte ikke mange minutter på kanten før han driblet vekk Bisletts noe uryddige venstreback, som hadde spilt for oss i førsteomgang, og dunket ballen knallhardt i motsatt Poppehjørne. Et strålende utført mål, 3-4, og nå var vi sikre på å greie minst et uavgjortresultat.

Mot slutten av kampen vant vi flere hjørnespark og fikk et par frispark i gunstig posisjon, men maktet ikke omsette disse. Flere angrep førte oss også godt innefor motstanderens sekstenmeter, men Bislett fikk stadig klarert i siste liten. Da vi forstod at tiden snart ville renne ut, og kjente at kreftene var i ferd med å gjøre det samme, mistet laget all fasong, og Bisletts venstrekant fikk gjøre akkurat som han ville da han spaserte inn i vår sekstenmeter og fra svært skrått hold sendte ballen inn mellom 100-kampersjubilanten og nærmeste stolpe, 3-5. I det øyeblikket døde i realiteten kampen, selv om den i teorien levde helt til dommeren blåste av to minutter senere.