Korsvoll - Dinamo Damefallet 1-4 (0-3)

Korsvollbanen, 14.4.2014
Treningskamp
Dommer: Gryntende fyr som snakket engelsk.
Tilskuere: 7.

Mål:

        0-1: Dinamo Damefallet 2 (5.) 
        0-2: Dinamo Damefallet 2 (17.)
        0-3: Dinamo Damefallet 2 (42.)
        1-3: Mathias Falch (80.)
        1-4: Dinamo Damefallet 2 (89.)

Gule kort: Johannes Blåsternes.
Røde kort: Ingen.


Korsvoll (4-1-2-2-1):

Aleksander Omtvedt

Leiv Jørgen Bakkerud - Peder Nævestad - Oscar Karlsrud - Magnus Jahrmann

Jostein Eidem

Mathias Falch - Johannes Blåsternes

Ola Jansen                                 -                                 Christian Poppe

Andreas Kjelstrup

Innbyttere:
Lars Eriksen og Steffen Hånes.

 

 

 

 

 

Gamle helter, gamle kamerater: Aleksander Omtvedt og Leiv Jørgen Bakkerud begynte å spilel fotball i Korsvoll sammen for nesten 20 år siden. Mot Dinamo Damefallet 2 hjalp den tidligere keeperen Bakkerud den omskolerte midtstopperen Omtvedt med oppvarmingen før kamp.

 

 

  

  

Damefallets rekrutter fikk sin revansje

En taktisk bommert, svake pasninger, et tidlig selvmål og en kald vind sendte oss ned på jorden igjen etter forrige ukes imponerende seier. 

Innsideinformasjon fra en ikke navngitt kilde med tilknytning til Dinamo Damefallet og påkostede speiderrapporter fortalte oss at kveldens motstandere skulle være bedre offensivt enn defensivt, meget gode sentralt i banen, og tilsvarende svake ute på kantene. Da passet det utmerket at vi hadde to lynraske angrepsspillere i Christian Poppe og Ola Jansen, og taktikken ble lagt opp ut fra dette.

Duellsterke Oscar Krarlsrud og Peder Nævestad skulle ta imot for det verste presset helt bakerst, mens Jostein Eidem skulle ligge som et skjold foran dem. Johannes Blåsternes skulle strø baller ut til de to kantene, mens Andreas Kjelstrup fikk i oppgave å vake foran mål og ligge øverst i det lave presset vårt. Fungerte planen? Nei.

Det tok ikke mer enn knappe fem minutter før en av gjestenes dyktige midtbanespillere slo en høy ball inn mot 16-meteren. Kommunikasjonen mellom Nævestad og Aleksander Omtvedt, som nok en gang hadde fløyet over fra Stavanger for å få med seg en fotballkamp, var ikke optimal, og førstnevnte headet ballen over Omtvedt og i mål til 1-0.

Den eneste gangen Damefallets keeper måtte i aksjon i første omgang var da en for dagen omskolert Mathias Falch dro til på halvvolley fra 30 meter, ellers endte de fleste angrepene med lange fremspill som ble tatt av vinden og blåst utover linja før Poppe og Jansen fikk tak i ballen. Mens vi stresset greide bortelaget å holde ballen i laget, og de fikk lønn for strevet da de økte til 2-0 etter i overkant av et kvarters spill. Venstreback Kai Håkon De la Cruz, en gang i tiden en av Dag Ingvaldsens lovende disipler på G90, dro til med et voldsomt løp inn i feltet vårt. Han stod kanskje i offside, men tok like fullt ned ballen perfekt på brystet, før han slo den inn foran mål, der Damefallets grunnlegger Torgrim Jablonski kastet seg frem sammen med halve forsvaret vårt. Hvilket bein som egentlig var sist på ballen vites ikke, men mål ble det.

Da det gjenstod omtrent 20 minutter av omgangen la vi om til 4-4-2. Jansen gikk opp på topp, Eidem ble dyttet frem, mens Falch trakk ut til høyre. Vi fikk venstrekanten mer med i spillet etter dette, men Poppes lave skudd og innlegg gikk enten over feltet eller til side for mål før noen fikk satt hodet til ballen. Før vi gikk til pause rakk Damefallet 2 å legge på til 3-0.

I andre omgang la vi en ny plan. Greit nok, nå var det vår tur til å ha motvind, men nå skulle vi pøse på med det vi hadde, presse høyere og banke inn et par mål. Fungerte planen? Nei.

Vi kom til flere sjanser, og både Ola Jansen og Christian Poppe kom til fine skuddforsøk, mens vi ble snytt for straffe for andre kamp på rad da en forsvarer handset så klart at selv Damefallet 2s keeper mente det var straffe. Det har vært mye snakk om hands og regeltolkninger de siste årene, men når hånden er i en unaturlig posisjon langt til side for kroppen for å blokkere ballen, da bør det fortsatt dømmes straffe. Uansett, den sprudlende sambafotballen lot vente på seg. Magnus Jahrmann måtte ut med skade, og omtrent samtidig sa det stopp for Johannes Blåsternes. Inn kom Steffen Hånes, en bergenser som har lært seg fotball gjennom FIFA-spilling de siste årene, og som hadde sin inntil nå eneste erfaring med elleverfotball da han stod i mål for oss mot Heggedal 2 på sensommeren i fjor. Han var sporty å stille opp på kort varsel da tre-fire avbud tikket inn i timene før kampstart, og skal ha mye skryt for at han tok turen. Klapp på skulderen og honnør også til Leiv Jørgen Bakkerud, som kjørte inn fra Nittedal til tross for at samboer og datter var hjemme - han hadde jo lovet å spille kamp, og stilte ved behov. En slik holdning og innstilling kan mange lære av!

På sidelinjen stod den gamle storscoreren Erik "Edinho" Edvardsen, målsniken med det brasilianske tilnavnet, og heiaropene hans ga resultater. Ti minutter før slutt fikk vi nemlig reduseringen vår. Bortelagets keeper tok ballen med hendene etter at Andreas Kjelstrup presset frem et tilbakespill, og Christian Poppe og Mathias Falch tok oppstilling. Sistnevnte øvde på slike situasjoner i timesvis i fjor sommer, og etter en liten touch fra Poppe smadret han ballen mellom Damefallets spillere og inn i venstre hjørne. 1-3!

Jostein Eidem måtte ut med skade og erstattes av en redusert Blåsternes, som gikk inn i forsvaret da vi la om til 3-4-3 og startet sluttspurten. Innbytter Hånes og Lars Eriksen var veldig nær ved å komme først på et av lave innlegg, og samme Hånes serverte Poppe fint foran mål, men årets toppscorer maktet ikke å presse ballen under tverrliggeren. I stedet fikk en av bortelagets spillere gjøre som han ville da han avsluttet kampen med å runde fire-fem spillere og legge ballen fint nede i venstre hjørne til 4-1.

Dinamo Damefallet 2 hadde hevet seg betraktelig siden vinterens oppgjør i Vallhall og tok en fortjent seier, også fordi de kunne nyte godt av mange friske bein på innbytterbenken. For oss var dette flere steg tilbake fra den gode første omgangen mot Bøn, og nok en gang ble troppen dessverre redusert i timene før avspark. Ettersom de færreste virker å være i besittelse av en kalender eller andre verktøy som er nyttige når det kommer til planlegging, er det derfor greit å avslutte med å minne om at det nå er tid for påskeferie. Etter ferien skal vi gjennom et par økter til, så er det seriestart hjemme mot Kråkstad mandag 28. april. God påske!